I innspurten av valgkampen i fjor kjørte Arbeiderpartiet budskapet «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?». Slagordet tegnet et klart bilde: rentekutt var noe Ap ville levere, skattelettelser var Høyres sak. 24. september hevet Norges Bank styringsrenten til 4,5 prosent. Det er den andre økningen siden mai.
Rentebeslutningen er ikke regjeringens mandat. Finansminister Jens Stoltenberg sa selv i Stortingets spørretime i mars at det er Norges Bank som setter renten. Likevel ble budskapet solgt som noe velgeren kunne stemme frem. På trikken i Oslo kunne vi se plakater av Støre og Stoltenberg som om de nærmest reklamerte for budskapet. I NRKs «Debatten» sa Støre at ingen finner et sitat der han tar æren for at renten går ned. Da konfronterte Høyres Ola Svenneby ham med at Ap faktisk reklamerte for det på trikken. Ti dager etter valget, da Norges Bank 18. september kunngjorde rentekutt, sa Støre at regjeringens trygge økonomiske politikk «har vært med på å legge grunnlaget for lavere prisvekst og rentekutt».
Arbeiderpartiet sier nå at partiet aldri har lovet rentekutt. Morgenen torsdag 24. september, før rentebeslutningen ble kunngjort, lå valgkampplakaten fremdeles ute på Nordland Arbeiderpartis nettsider. Timer etter at renteøkningen ble annonsert, var den borte. Partiets kommunikasjonssjef sier at siden stammet fra valgkampen og ble oppdatert som en rutine. Timingen taler for seg selv. Samme dag sa finanspolitisk talsperson Tuva Moflag i Debatten at partiet har vært tydelig på at det er sentralbanken som setter renten: «det sa vi da og det sier vi nå.» Poenget er at beskrivelsen av løftet har endret seg. Moflag sier at Ap gikk til valg på «trygg økonomisk styring for folks hverdagsøkonomi». Dette er altså en fremgangsmåte. Slagordet på plakatene var et løfte om et resultat. Da renten ble satt ned, koblet Støre de to sammen. Nå som renten går opp, er koblingen borte.
Slagordet var formulert som et valg, men valget var mellom rentekutt og skattekutt, ikke mellom to renteprognoser. Et parti kan love politikk som legger til rette for lavere rente. Det er noe annet enn å love rentekutt for alle. Skal et resultatløfte ha dekning, må det i stor grad gå via finanspolitikken, som er den kanalen regjeringen faktisk har direkte kontroll over. Der er dekningen tynn. Finansdepartementets beregninger viser at finanspolitikken virker om lag nøytralt i år og neste år, og at budsjettene for 2024 til 2026 samlet virker ekspansivt. Regjeringen har ikke strammet inn.
Stoltenberg svarte i mars at Norges Bank satte ned renten to ganger i fjor og at mange forhold påvirker renten, også det som skjer i verden. Det stemmer. Men renten lå på 4,5 prosent fra desember 2023 til det første kuttet i juni 2025, og står der igjen nå. Støre pekte dessuten på politikken som en del av forklaringen på det siste kuttet. Et internasjonalt sjokk forklarer ikke alt. Norges Bank mente allerede i juni at renten trolig måtte stige. I august ble den holdt uendret fordi prisveksten var lavere enn ventet, men vurderingen av utsiktene ble ikke vesentlig endret. Prisveksten har ligget over målet i flere år. Økte energi- og råvarepriser og renteøkninger i USA og eurosonen kommer på toppen av dette igjen. Velgerne kan ikke stemme frem en rentebeslutning. Det visste Ap også da plakatene gikk i trykken.